Jeg har i det siste tenkt på hvordan det er å være syk, men alle tankene går tilbake til hvordan var det å være frisk?
Jeg har hatt diagnosen crohns nå i snart 15 år, men ble syk lenge før jeg fikk diagnosen. Jeg husker det øyeblikket jeg fikk diagnosen. Jeg satt på stua og pappa tok telefonen og fikk vite at jeg hadde diagnosen Morbus Crohn. Det neste jeg husker var at mamma og pappa lette etter informasjon på nettet om hva crohns var og en artikkel med en jente med langt hår i hjørnet av arkene. Om jeg drar hjem så finner jeg sikkert igjen artikkelen..
Men selv om jeg ikke fikk diagnosen før i 1997 så begynnte det allerede i 1995 eller tidligere.. Husker det at jeg måtte på do i tide og utide. Vi prøvde glutenfri og laktosefri kost, men det hjalp ikke.. Hoemopatiske produkter og akupunktur hjalp heller ikke.
Det endte slutt med innleggelse på sykehus i en uke og der var det en god del undersøkelser som ikke var noe gode for å si det sånn. Jeg husker ikke så mye fra den uka, jeg var jo bare 10-11 da.. Jeg husker den J*!"#¤%& kontrastveska som jeg måtte drikke før coloskopien. Det endte med at jeg kasta den opp over dolokket for jeg ikke fikk det raskt nok opp. Eller fasten som jeg måtte gå igjennom samme dag. Det er tungt det å ikke få spise, men du er konstant sulten hele dagen... Eller det at de måtte ha avføringsprøve dagen etter fasten og ja det var ikke akkurat store biten med avføring de fikk da naturligvis..
Men jeg har gode minnner fra sykehuset å da. Jeg var på barneavdelingen og der hadde de aktivitetsrom der de kunne lage ting. Og det var morsomt å lage påskefigurer av de pelsk forma stoffene og sy på ansikt osv. Jeg ser figurene hver påske for mamma henger dem opp til pynt.
Før jeg begynte med mageproblemene så var jeg heller ikke frisk. UVI hver sommer og vinter i flere år på rad. svie og doturer for bare å få ut 2-3 dråper var ikke morsomt. Psoriasis på knær og i ansiktet. Astma som barn og ja når var jeg egentlig frisk? Det er det store spørsmålet jeg lurer på..
Nå har jeg lært å leve med crohns. Spiser piller hver dag og ja må bare holde meg unna ting. Løk blant annet, noen melkeprodukter og andre lakserende ting i store mengder. Svisker trenger jeg ikke for å si det sånn for det er nok fart på magen. I tillegg så har det kommet leddsmerter de siste 4-5 årene. Kneet begynnte å svikte innimellom. Bare plutselig. Så etterhvert så kom det større smerter og en dag klarte jeg ikke å gå på beina så jeg måtte krype til toalettet den morran med syke smerter i beinet. Den dagen dro jeg til legevakta og det endte med 7 uker på krykker og konstatert senebetennelse i beinet. Voltarol og avslapning var tingen de ukene. Og jeg var på FHS da så måtte klare det meste selv. De første dagene fikk jeg mye hjelp, men det ga seg. Og jeg skal love dere. Å gå opp og ned en trapp med en pose skittenklær på krykker er ikke lett. Eller gå på glatta med krykker og det er dårlig strødd.
Jeg har fortsatt krykkene liggende, men bruker dem skjeldent. Har fått flere sprøyter med kortison i hofta når smertene kommer tilbake innimellom, men det blir aldri kurert. Det var faktisk en lang pause fra smertene når jeg gikk ned rundt 10 kg iløpet av et år når jeg bytta jobb, men nå er de tilbake innimellom. På det værste så kjennes det ut som noen stikker en kniv i musklene der smertene er og vrir rundt.. Det er tungt å gå på jobben når smertene er der. Jeg halter når jeg går og skulle jeg tråkke eller løfte i en feil stilling så stikker det som en strålende smerte fra korsryggen og ned til ankelen.
Unner ingen slik smerte som jeg har da. Det er en liten teori at det er vinteren og det kalde klimaet nå som gjør det. Håper bare det vil gi seg snart for jeg er lei av å verke.
En liten morsommhet er at jeg har gått på do to ganger mens jeg skrev innlegget her og har sikkert gått 2 ganger før jeg skrev det. Jeg stod opp kl 9 så det er snart 5 turer på 3 timer. Morsomt eller ikke..
Håper ihvertfall på bedre tider. Eller i det minste bedre vær.. Regner vannrett her nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar