Ikke at det er den første for den fikk jeg i 1997, men det er den første som jeg har gjennomgått mens jeg har vært våken.
Forarbeidet var jo tømmedagen. Sist jeg skulle tømmes fikk jeg phosphoral eller som jeg kaller det. Døden på flaske. Det smakte rett og slett jævelskap med hint av ingefær og gulrot. Den gangen skulle jeg ikke ta coloscopi, men en mr undersøkelse eller intravenøst med kontrast og samtidig blåste de opp tarmen. Gikk rundt å småfeis hele dagen etterpå og heldigvis var de lukt og lydfrie.
Men ja jeg skulle snakke om coloscopi. Jeg hadde undersøkelsen på fredag og tømming dagen før. Fikk citrafleet som tømme middel og det kan igrunn anbefales. Var ikke noe særlig godt, men i forhold til phosphoral så var det himmelsk. Smakte mest som ekstra søt sitronbrus. Litt kvalmende søt egentlig. Og tømminga gikk greit. Brun dusj i doskåla og ja det hørtes ut som tiss når det var nr 2.
Undersøkelsen. Jeg skal innrømme jeg var skeptisk og litt angstfull før undersøkelsen. Hadde min kjære til å kjøre meg og var heldigvis ikke alene. Fikk til slutt komme inn på rommet og snakka med ei hyggelig sykepleier. Ble forklart litt om undersøkelsen og ja småting jeg ikke husker akkurat. Fikk og en nydelig bukse med hull i stumpen. Jeg hadde og et ønske om å få se på skjermen mens de holdt på, noe som var greit. Det høres kanskje rart ut at jeg ville se, men hallo hvor mange ganger har man mulighet til å se seg selv innvendig der folk vanligvis ikke får se.
Legen kom og kort prosess så var jeg på benken med GPS runding ved magen og slange i stumpen. Kan med hånda på hjerte si at når slangen skulle inn så var det ikke behagelig. Det kjentes ut som den driten skulle ut og for ikke snakke om luftsmertene. Pusteøvelser som gravide får tips om på tv ble brukt av meg på det værste. Jeg kjente og slangen som tilsette litt i magen, en rar følelse. Begynte å le når den rumsterte under ribbeina på venstre side og fikk kommentar fra lege at det var ikke ofte pasientene lo når de var på slik undersøkelse. Heldigvis kom vi endelig til enden av tarmen og jeg fikk se blindtarmsvedhenget og litt av tynntarmen. Da havnet jeg på ryggen og utoverturen gikk som på skinner etter veien inn. Dritatrangen forsvant å. Og jeg fikk se mye av tarmen og kjente napping i magen når de tok biopsi. Er det slik når barn begynner å sparke i magen under graviditet kanskje?
Resultatet var ihvertfall at store deler av tykktarmen vAr betent, og at jeg muligens har fått feil diagnose. Det kunne muligens være ulcerøs colitt istedet pga utseendet av sårene. Får vel høre mer i februar når det er ny kontroll. Til da så er det nye medisiner bl. A. Prednisolon og en uc medisin som jeg skulle prøve.
Jeg kom over en YouTube video i dag av Sara ringer. Den het side effects of steroids. Anbefaler de fleste å se den med et humoristisk syn og tenke på at noe av det som er i videoen går jeg gjennom nå. Spesielt insomnia og svette er vel noe jeg har merka allerede på dag 2 med prednisolon.
Ha ellers en fin dag:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar